Kvitskjeiving på Harstad besøk
| 10. juli 2010
"Selve kjerneområdet for Harstad Padleklubb fikk lørdag 10. juli besøk av et større antall delfiner, sannsynligvis av arten Kvitskjeiving. Kvitskjeiving er en delfin i Tannhvalfamilien som finnes i kaldt tempererte til subpolare farvann. Den er vistnok sjelden nord for Trondheimsfjorden iht Wikipedia. Se forøvrig fakta i slutten av artikkelen.
Karl Annar kunne berette om "springere" som de også kalles, som gjorde akrobatiske luftsprang på speilblankt hav, nesten for godt til å være sant. Han kunne også fortelle om en padler i en rød kajakk som tidligere på ettermiddagen hadde ligget midt i smørøyet med kvalene rundt kajakken. Det resulterte i at jeg satte ny rekord i dryling av kajakk på biltak, påkledning, forflytting og sjøsetting i Kanebogfjæra. Per telefon fikk jeg beskjed fra Karl Annar om å legge meg på normalkurs fra campingen og mot Lille Rogla, og etter bare 10 minutters padling traff jeg første flokken sør i sundet mellom Arnøya og land. Etter hvert ble det heller kaotisk i toppetasjen på grunn av mengden delfiner. Stort sett uansett hvilken himmelretning jeg snudde baugen var det kval å se og jeg bestemte jeg meg for å velge ut en en flokk og forsøke å følge den i stede for å spre meg ut over hele området, hvilket selvfølgelig var praktisk umulig. Det gikk mye bedre og til slutt lå jeg stort sett i ro og ventet på flokker som kom på kryssende kurs. Man må nesten klype seg selv i armen når man plutselig er omgitt av delfiner i størrelser fra kanskje 1 meters lengde og opp mot 3 meter i det samme området som man har padlet i x antall onsdager og i andre padle sammenhenger. Det var nesten uvirkelig og det ble mye fomling, banning og jævling med dårlig kamerateknologi for å prøve og forevige så mye som mulig.
Nå må produsentene av fotoutstyr snart skjønne at de må lage et kinderegg for kajakkpadlere som er vanntett, har lynkjapp autofokus og tilstrekkelig lysstyrke og bildestabilisering. Ekstra febrilsk ble det når kvalene dukket opp brått og uventa på kloss hold, gjerne bakfra, og når padler har fått hespa hjertet som ble hengende langt oppe i kråsen i rein forskrekkelse på plass, hadde kameraet kun ringer på overflata å fokusere på. På det nærmeste hadde jeg kval så nær som 20 cm unna kajakken, det vises på et par av bildene, men de var så kjappe at det ble bare tull å prøve å ta bilder av dem. Kvaliteten på bildene ble da også deretter, men de gir et inntrykk av spellet som foregikk i flere timer. Jeg fikk to gode timer sammen med kvalene og endte til slutt opp på bortersida av Arnøya hvor jeg ble liggende å se på at de samlet seg til en større flokk og gikk mot Harstadgrunna. Etter noe som for meg fortonte seg som en kombinasjon av matauk, sosialisering og lek økte de hastigheten slik at det var fånyttes å prøve å følge dem videre.
De beste bildene sitter dog i hukommelsen. Ubeskrivelige luftsprang, kollbøtter i luften, vinkende haler og ikke minst en liten unge som lå klistret inn til siden på moren når de kom opp for å puste. Fantastisk å se på! Moren avpasset farten slik at de kom opp samtidig i perfekt synkronpusting. Har sett det samme med niser utenfor Måga og det er rørende å se mor og avkom i en slik samhørighet. Vi får håpe at de kommer tilbake og at flere padlere får tilsvarende opplevelser."
Kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus) er en delfinart som tilhører de klassiske delfinene, og således også er en tannhval. Den blir omkring 2,5-3 meter lang og har 30-40 par tenner. Kvitskjevingen har en tett kroppsform og kan virke litt butt. Hannene blir noe større enn hunnene. Vekten er typisk 200-230 kg. Den har en markant sigdformet, spiss ryggfinne, som kan påminne om en haifinne. Sveivene er også spisse i formen. Den spisse ryggfinnen er faktisk opphavet til artens latinske navn acutus, som betyr spiss eller skarp. Kvitskjevingen er sort fra overkjeven og over ryggen til halefinnen. Underkjeven og kroppens underside er hvit nesten helt bak mot halefinnen. På sidene har arten et grått felt som strekker seg helt tilbake til roten til halefinnen. Man antar at Kvitskjevingen kan bli omkring 25 år gammel. Arten når kjønnsmoden alder da den er 6-12 år gammel. Hunnene føder i snitt en unge hvert 2-3 år, og kalvene dies til de blir omkring 18 måneder gamle. Ungen fødes som regel om sommeren, etter en drektighetstid på omkring 10-12 måneder. Kvitskjevingen er endemisk for Nord-Atlanteren og finnes i kaldt tempererte til subpolare farvann, der vanntemperaturen typisk ligger mellom 6 og 20° Celsius og havdybden er omkring 40-250 meter. Langs Norskekysten er den sjelden å se nord for Trondheimsfjorden. Kvitskjevingen er sosial og påtreffes oftest i mindre grupper, selv om også grupper på flere hundre dyr må betraktes som relativt vanlig. Dette er et atletisk dyr som ofte oppviser luftakrobatikk og gjerne rir på baugbølgene til både båter og store slektninger, som finnhval og knølhval.