Vårturen 4. – 6. juni 2010
| 08. juni 2010
Følgende sms tikket inn når jeg slo på mobilen min lørdag 5. juni klokken 19:11 om kvelden; ”Oppmuntrende beskjed til de siste vikinger: yr.no melder fint vær fra kl. 17:00 søndag samt mandag. Du, der kjørte brøytebilen. Jeg må ut og måke snøen fra innkjørselen. Frank” Meldingen ble umiddelbart og uten opphold leste høyt for Stein, Erik og Trond noe som utløste høylytte latterbrøl nede på stranda.
Sms`en fra Frank Eriksen var sendt kl. 15:33 mens vi var ute på havet, og løftet om mulig stemninga ute på Meløyvær ytterligere noen hakk til et absolutt toppnivå. For selv om vi var på vårtur så var det lite som minnet om vår og sommer. Tjukke ullsokka, huva, votta og dunjakke var helt nødvendig for å holde på varmen i vinden og sluddbygene, og stadige blikk på nordsida av Grytøya viste at nysnøen etter hvert lå helt nede i skogbandet. Men for en tur!
I utgangspunktet var vi 11 påmeldte til HPK sin tradisjonelle vårtur. Vi endte opp med 4 som la ut fra stranda på Vikran på Grytøya fredag den 4. juni. Disse var Trond Hagebakken, Erik Dürselen, Stein Groth og undertegnede. Når sant skal sies var vel ikke været helt som ønsket, men god stemning og positivisme rådet i fjæra og da har det en tendens til å bli veldig bra. Fra Vikran ble kursen satt nordover mot Kvernsundet og Bjarkøy. Motvind og motsjø opp mot 12 m/s fra Nord – Nord/Vest gjorde at det ikke gikk direkte fort ”oppover”, og Bjarkøyferga hadde ingen nevneverdige problem med å ta oss igjen. Den fosset forbi med målrettet blikk mot Austneset. Med Bjarkøya til babord fortsatte vi videre forbi Svinøya og la baugen rett mot Sundsvollsundet. Utenfor Trollneset på Trollnesgrunnen ble det en kort stopp for etterfylling av energi i form av snickers, tørkede aprikoser og vann før vi la i vei mot Krykjeberget. Det hersket ro i fjellet. Vinden gjorde sannsynligvis sitt til at de fleste fuglene valgte å ligge på reiret, og Krykkjene tok uansett ikke særlig notis av 4 forblåste padlere. De er vel godt vant til turister der ute og anså vel ikke oss som noen direkte trussel mot verken reir eller egg. Etter passering av sundet endte vi opp på Sandøya i Hamnan hvor lavo og telt ble satt opp. En oppsummering for resten av kvelden i kronologisk rekkefølge er; ankerdram, kongeørn, mat med adekvat drikke, latter og høy stemning, tur på høyden bak lavoen for å beskue nysnøen på Grytøya, enda mer adekvat drikke, høyere latter og enda bedre stemning for så å kuliminere i dyp og bekymringsløs søvn akompagnert av heftig blaffring og nedbør på lavoduken.
Etter en natt med mye nedbør og vind våknet vi opp på lørdagen til mer nedbør og vind. Vi fikk etter hvert en god drill på hurtig forflytning inn og ut av lavoen. Med det samme det ble opphold veltet vi ut med thermarest stoler, kaffe og mat for så i neste øyeblikk å gjøre samme manøver inn igjen når neste byge kom. Etter en bedre forkost med blant annet egg & bacon stod utforskning av Meløyvær for tur. Fra Sandøya forbi Flatøya, rundt Flatøyneset og inn Krøttøysundet, forbi Tarskjæret og til Nautøya hvor vi lunchet. Perfekt sted for lunch rett bak verdens flotteste sandstrand. Eneste skåret i gleden var at gassboksen som undertegnede hadde ansvar for å ta med lå igjen i lavoen. Den varme gode kaffen som alle hadde gledet seg til ble derfor av heller imaginær art. Men hva gjør vel det når det råder ”good sportsmanship” i gruppa – da blir en slik episode helt glemt og nesten ikke kommentert…..
Videre fra Nautøya og til området rundt Småkvannholman ventet spektakulære opplevelser. Enorme dønninger etter flere dager med pågående nordavind løftet havet metervis til værs og alt kuliminerte i imponerende brott og sjøsprøyt rundt holmene og skjærene. Til tross for at dønningene kom mot baugen og delvis ble brutt opp slik at det ble mye rotete retursjø ble kajakken trukket inn mot skjærene av dragsuget, og fotografering ble heller vanskelig. Ut fra sikkerhet mått fokus rettes mot å holde kontroll på båten og passe på å ikke bli slått rundt eller dratt inn mot skjærene. Med kjappere og mer manøvreringsdyktige båter enn de vi padlet kan man ha mye moro under slike forhold. Betingelsen for trygg padling i denne type sjøer er at båten kan tørnes på femøringen, at den responderer hurtig, at den er retningsstabil og har god stabilitet. Men vi strakk ikke strikken til bristepunktet og etter noen herlige opplevelser i dønningene bar det mot Lyngholmen og Håkjerringholman. Her var det lite eksponert og det ble en rolig tur mot brua mellom Krøttøya og Russøya. Neste stopp ble på Vallhall. I det som tidligere var forsvars fasiliteter er det nå etablert et opplevelsessenter som tilbyr ulike former for utendørsaktiviteter, konferansemuligheter, mat og drikke og overnatting. Vi landet på stranda nedenfor og tuslet opp til det som før var messe og beboelsesbygg for fortsbesetningen, men fant liten aktivitet. Vi så en person inne i bygget, men om han så oss, eller hadde videre lyst til å konversere med 4 karer full av saltvann, i trange drakter og med skjørt vites ikke. Vi gjorde heller ingen fremstøt for å oppnå kontakt og forlot etter en kort sightseeing.
Kursen ble satt mot Sandøya igjen og til alt overmål uten piskende regn. Vel fremme ble det rett og slett opphold, som skulle vise seg å vedvare til langt utpå natta. Ankerdrammen ble gjennomført i henhold til god etikette og med konduite før grillen ble gjort i stand. Grua nede ved kvitstranda ble beredt og etter hvert var grillkullet rødglødende med hvit overflate. Det ble rene gourmet aftenen nede på stranda. Grillet marinert filèt av lam og pepperkrydret ytrefilèt av svin, fløtegratinerte poteter med hvitløk, potetsalat og frisk sommersalat med fetaost og vinagrett av crème fraiche med mer hvitløk gikk ned på høykant. Stein imponerte stort med biffstrimler av entrecote, skivede poteter og tomater, fersk sopp og løk og banan (!), alt kjærlig krydret og pakket inn i folie før det havnet på glørne. Som en perfekt avrunding tryllet Erik frem sjokoladepudding og Stein kom frem med en XO til kaffen. Alt rammet inn av midnattsola og til konsert av gås og storhavet som buldret lengre ute. Stemninga rundt glørne ble naturligvis svært god men seriøsiteten i diskusjonene slapp aldri taket. Vi holdt oss til store viktige emner som krig og fred og politikk og sånt, løste noen verdensproblemer og flirte mye. Tror han Frank kunne føle stemninga helt ned til Fuhr på Grytøya for det kom noen sms`er etter hvert som hadde en dårlig kamuflert undertone av at han gjerne skulle sittet sammen med oss. Godt at vi er unge og spreke og får mange flere sjangser til å dra på tur i årene fremover.
Søndagen startet friskt med en god sluddeling og frokosten ble gjennomført litt utafor og litt inne i lavoen. Utpå dagen inntraff mirakelet på nytt. Når vi hadde bestemt oss for å bryte leir etter neste byge ble det jammen vedvarende opphold. Det ble rene parademarsjen tilbake med flau bris i ryggen og medvindspadling. I Sundsvollsundet fikk vi oppleve rovfugl angrep på Krykjeberget som utløste et skred av tusenvis av flyktende Krykkjer ut fra berget. Mens Krykkja var ute av reiret for en liten stund kom kråka og snappet egg som den fløy av sted med. Det ble også stopp i vika nord for Horsevika for innskrivning i bok og klipping av ”10 på skjæret”. Her hadde det allerede vært 8 stykker før oss! Tilbake på Vikran fikk vi et skikkelig velkomstfløyt fra skipperen på Bjarkøyferga som vinket entusiastisk til oss fra brua i det han la ut fra krybba. Som gammel marinemann er det gledelig å registrere at man fremdeles utveksler hilsninger når man møtes til havs. Vel nede i salongen på 18:50 ferga tilbake til Stornes merket vi først temperaturforskjellen på ute/inne. Etter ei helg ute uten å fryse, men med temperaturer ned mot 2-3 grader blir man fort rød i toppen og varm i nevan når man kommer inn i 20 varme. Vårturen ble en brakende og rungende suksess til tross for få deltakere. Været prøvde nok, men klarte ikke å ødelegge turen og det er rett og slett synd at ikke flere deltok.
Nå sant skal sies var ikke forholdene ved utror på fredag ideelle for nybegynnere, men krevde at man hadde noen ferdigheter. Men det skal også sies at det er et godt alternativ å ta ferga over til Austneset på Bjarkøy og kjøre helt frem til Sundsvollsundet. Her er det kun et kort, ueksponert kryss inn til Hamnan hvor man ligger godt beskyttet for vær og vind, og hvor man kan oppsøke utfordringer tilpasset individuelle nivå. Dessuten er det et poeng at man må flytte noen grenser for å komme dit hen at det er komfortabelt å padle under litt rufsete forhold. Og hva været angår, og selv om det kanskje er et forslitt uttrykk så er det mye i frasen om at ”det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær”. Stein sa det egentlig veldig godt før turen startet – ”det blir som oftest mye bedre enn man tror” – det handler bare om å komme seg over terskelen og ut.